Vin'olf

HVITVINSDRUER

Chardonnay

Fra Aftenposten.

Den hvite dronning

Chardonnay er på mange måter vinverdenens Coca-Cola. Den er utrolig utbredt som produkt og alle liker smaken på den. Smaken varierer fra magre, mineralske, tørre og syrlige Chablis'er, til smørdryppende, tropisk-fruktige monstre i Australia og USA. Det smaker alt mulig av den, avhengig av hva man gjør med den og hvor den vokser. Druen elsker fat. Og ståltanker. Men en klassisk Chardonnay har en forfriskende balanse mellom citrus-toner og sødmefull, krydret steinfrukt. Og avhengig av voksestedet har den alle fyldegrader mellom de magre og de tunge. En slags fellesfaktor har den: Fersken og krydret steinfrukt.

Fra Vinmonopolet.

Chardonnay regnes av mange som verdens beste hvitvindrue og den dyrkes nesten overalt hvor det lages vin. Vinene er som regel tørre, men varierer mye i stil.

Druen i seg selv gir ikke så karakteristisk aroma. Voksested og produksjonsteknikker påvirker smakene i større grad. Du får slanke viner med litt tropisk fruktpreg fra Chile eller Languedoc-Roussillon; syrlige, slanke utgaver med grønt eplepreg fra Chablis; fatpregede, krydrete, litt fete og friske viner fra Burgund, USA, Australia, New Zealand eller Sør-Afrika, og musserende viner fra for eksempel Champagne eller Lombardia i Italia, alle laget på Chardonnay. Druen er tilgjengelig i alle prisklasser. De beste vinene kan lagres svært lenge og utvikle spennende aromaer over tid.

I Frankrike fremhever de regionen eller vinmarken fremfor druen, derfor står ikke nødvendigvis Chardonnay på etiketten.

Til mat: Friskheten og den relativt dempede aromaen gjør Chardonnay svært matvennlig, spesielt til fisk og skalldyr. Fyldige viner med preg av bunnfallslagring, såkalt bermepreg, er godt til umamirik mat som hummer, asiatisk mat eller modne kittoster. Musserende vin kan brukes til alt fra aperitiff til sjømat, tapas, svinekjøtt eller får-i-kål.

Synonymer: Aubaine, Gamay Blanc

Sauvignon Blanc

Fra Aftenposten.

 

Salat-smak

Mens Chardonnay spiller seg ut over et rikt register, er det noe mer knepent og ensrettet over smakene til Sauvignon Blanc. Man får en sånn grønnlig følelse i munnen, som om man tygget på asparges, nesleblader, iblandet en væske av litt udefinerbar steinfrukt. Kanskje litt stikkelsbær. Drikker du en Sancerre fra Loire i Frankrike, som vi vel kan definere som denne druens hjemmebane, kan du være heldig å få litt elegant, hvit konvall-duft på kjøpet. Er du ikke fullt så heldig, står du igjen med ganske sære aromaer som kan anta lukten som hannkatter avgir når huskatten inne har løpetid. Med andre ord ganske spesielle saker.

Fra Vinmonopolet.

Sauvignon Blanc smaker alltid friskt og er som regel tørr. De har ofte et preg av sitrus og på den sørlige halvkule noe tropisk, for eksempel litchi. Det finnes også en fyldigere, mindre fruktig og mindre ”grønn” stil som kan skyldes høyere druemodning, bruk av naturlig gjær, lagring på døde gjærceller (berme) eller mer fatbruk. Eksempler finnes fra både Sancerre, Sør-Afrika og New Zealand.

De friske, aromatiske vinene er viktige også i Languedoc-Roussillon, Østerrike, USA, Chile, Sør-Afrika og Bordeaux. I Bordeaux blandes druen som regel med Sémillon og lagres på fat. Sauvignon Blanc gir også søte dessertviner.

Til mat: Tørre, friske viner er gode til laks og torsk, gjerne med smør- og urtesauser. De letteste vinene passer til reker, mens kraftigere viner er egnet til krabbe eller mer smaksrike skalldyr. Søt Sauternes og roquefort er en klassiker.

Synonymer: Blanc Fumé, Fumé Blanc, Sauvignon Fumé

Riesling

Fra Aftenposten.

Å, du sarte, lille skapning.

Riesling er hvitvinenes svar på Pinot Noir, den lille og nervøse druen fra Burgund. Prinsessen på erten. En nobel skapning som liker seg best i Tyskland, Alsace og Østerrike. Stilartene varierer noe, også innad i Tyskland. I Mosel-dalen er det gjerne grønne epler, citrus og skifer, mens Rheingau og Rhein-pfalz får mer honning og steinfrukt. Riesling-druen blir regnet for å tilhøre de aroma-rike druetypene, så her er det krydder på kjøpet. I Østerrike produseres det nå noen av verdens mest interessante Rieslinger. Vinene er tørre, har beholdt skifer- og steinpreget, men det hele er rundet av med en god porsjon naturlig fruktsødme. Riesling-viner fra Tyskland med oppvekst på klassisk skifergrunn kan lukte petroleum, bensin eller diesel ettersom alderen går på. Noen liker dette. Mange gjør ikke det.

Fra Vinmonopolet.

Riesling utfordrer Chardonnay på å være verdens beste vindrue, men Riesling gir mer varierte viner - fra knusktørre og slanke til de mest intense og søte. Du trenger heller ikke betale skjorta for god Riesling.

Klima og voksested påvirker smaken, derfor er druen vanskelig å kategorisere. Men den er alltid frisk, uansett sødmegrad og ofte er vinene fruktige med tydelige aromaer som kan minne om epler, fersken, sitrus og blomster. Noen smaker som stein som slås mot hverandre, andre som krydder. Noen minner dessuten om gummistøvler eller diesel, det som ofte kalles petroleum. Søte viner laget på druer med edelråte smaker i tillegg honning, mandler eller sopp. De beste vinene kan lagres like lenge som god, rød bordeaux.

Tyskland er mest kjent for Riesling, men den er også viktig i Alsace, Østerrike, Australia, USA, Ungarn og New Zealand.

Til mat: Tørre, fyldige viner er svært anvendelig til alt fra sushi, skalldyr, svinekjøtt, får-i-kål, pølser, thaimat og entrecôte. Halvtørre viner passer til sterk thai- eller kinesisk mat, mens de søteste er best til kaker og fruktdessert. Tørre, slanke viner er godt som aperitiff.

Synonymer: Rheinriesling, White Riesling

 

Albariño / Alvarinho 

Fra Vinmonopolet.

Albariño er Spanias mest kjente hvitvinsdrue. Den gir tørre, friske, smaksrike og fruktige viner, som regel uten preg av vanilje eller krydder fra fat.

Nordvest i Spania i regionen Galicia og klassifikasjonen Rías Baixas vokser Albariño. Den liker det litt uspanske, fuktige og kjølige atlanterhavsklimaet som bidrar til friskheten og den svale fruktigheten. Vinene kan også snerpe litt da tannin fra det tykke drueskallet kan komme med i vinen. Friskhet, mye smak og litt snerp er gode egenskaper til mat.

Rett sør, over grensen til Portugal står druen bak de beste vinho verde-vinene, under navnet Alvarinho. De kan være litt friskere og mer urtepregete enn den de spanske, men begge har ofte et fint blomsterpreg i aromaene og av og til noe som minner om sjøluft.

Du kan også få god amerikansk, australsk og newzealandsk vin laget på druen.

Til mat: Til laks, kveite, torsk og steinbit, gjerne med litt smaksrikt tilbehør. Blåskjell, sjøkreps, kongekrabbe, kylling, kalv eller svin er også godt egnet til Albariño. De slankeste portugisiske vinene passer til sushi eller aperitiff.

Synonymer: Alvarinho, Azal Blanco

 

Chenin Blanc

Fra Vinmonopolet.

Chenin Blanc er en fransk hvitvinsdrue og er litt undervurdert og for mange ukjent drue. Variasjon kunne vært dens synonym og de beste er i verdenstoppen.

Friske, lett, musserende crémant de loire smaker temmelig ulikt fyldig og kompleks savenniers. Halvtørr, lett vouvray minner lite om intenst søt quarts de chaume, men alle er av samme drue, ja, til og med fra samme region, Loire.

Chenin Blanc står bak noen av verdens beste viner. Vinene kan ha litt rotete aroma, men som et mangfoldig virrvarr. De er som regel svært friske og kan ha aromaer av eple, kvede, marmelade, fløte og nøtter. Hvis druene er angrepet av edelråte minner aromaene om honning, mandler og sopp og munnfølelsen blir fetere. De beste vinene kan lagres svært lenge.

Loire er Chenin Blancs viktigste region. God vin kommer også fra Sør-Afrika som dyrker mest Chenin Blanc i hele verden. Chenin Blanc dyrkes også i California.

Til mat: Tørr vouvray og savenniers er ofte smaksrike nok til å takle rike fiskeretter, kjøtt og skalldyr. Prøv de halvtørre til sterk asiatisk mat eller ost. De søteste er som en dessert i seg selv.

Synonymer: Pineau d’Anjou, Steen (Sør-Afrika)

RØDVINSDRUER

Cabernet Sauvignon

Fra Aftenposten.

Smak på det.

Solbær, solbær. Og atter solbær. Vel, litt mer variasjon er det jo over Cabernet Sauvignon. Men druen ser ut som, og smaker som, solbær. Med et fast krydder av garvesyrer og tanniner i bakhånd. Alle liker den. Det vil si alle som ikke er gått lei av den. Fordi den kan godt kritiseres for å være litt for endimensjonal i smaken. Det er jo nettopp grunnen til at man har blandet den sammen med andre i Bordeaux-området. Tas den med til Den nye verden, til vinområdene i California, Chile og Australia, svulmer den opp og får preg av mint og eukalyptus. Der blir den mer glatt i stilen, rundere og bløtere og virker mindre garvesyrerik enn i Bordeaux.

Fra Vinmonopolet.

Cabernet Sauvignon gir fyldige og snerpende rødviner. Den dyrkes nesten overalt hvor det lages vin, men er mest kjent som hoveddruen i rød bordeaux.

I det relativt kjølige atlanterhavsklimaet i Bordeaux må druen streve litt for å bli moden. Det gir gode aromaer, mye syre og mye tannin og dermed friske og snerpende viner som kan lagres lenge. Cabernet Sauvignon blandes gjerne med Merlot, Cabernet Franc og flere druer som tilfører andre aromaer og en mykere munnfølelse. I California, Sør-Amerika, Sør-Afrika eller Australia blir druen moden nok til å kunne være alene i flasken.

I Bordeaux blir aromaene ofte beskrevet med mørke bær, solbær og blåbær, samt noe jordlig eller ”grønt”. Tre, blyantspiss, tobakk og grønn paprika er andre assosiasjoner. Lagring på nye eikefat gir i tillegg aroma av vanilje, nøtter, kryddere og ekstra snerp.

I varmere klimaer får vinene mykere tannin, mer preg av godt modne bær og frukter og mindre ”grønt”. Eksempler på andre gode regioner for Cabernet Sauvignon er California, Margaret River i Australia og Hawke’s Bay på New Zealand.

Til mat: Klassikeren er bordeaux og biff med béarnaise. På grunn av fylden og smakskraften passer druen også til annen smaksrik mat som kjøttgryter, vilt og lammestek.

Synonymer: Bouchet (Saint-Émilion), Bordo (Romania), Vidure (Graves)

Merlot

Fra Aftenposten.

Merlot smaker i stor grad som Cabernet, men med islett av plomme og mørke kirsebær i tillegg. Umoden Merlot er ikke godt. Det blir fort noen karakteristiske, gressaktige toner over den. Den modner fortere enn Cabernet, både i vinmarken og i flasken og det er bløtere tanniner i den. Det er derfor de Merlot-pregede vinene fra østkanten i Bordeaux (St. Emilion, Pomerol, Fronsac) må drikkes tidligere enn de Cabernet-dominerte vinbrødrene fra vestkanten (St. Estephe, Pauillac, St. Julien, Margaux). En moden Merlot som har vokst på den leirebunnen vi nevnte ovenfor, smaker av plomme, lavendel og tjære. Med litt anis på toppen.

Fra Vinmonopolet.

Merlot – fransk rødvinsdrue. Merlot er av verdens mest dyrkede rødvinsdruer, men er som regel blandet med andre når den blir vin. Den er mest kjent som hoveddrue i Pomerol og Saint-Émilion i Øst-Bordeaux.

I Øst-Bordeaux blandes den med litt Cabernet Sauvignon så vinen blir fastere i munnen, mens i Vest-Bordeaux blandes litt Merlot inn med Cabernet Sauvignon for å myke opp sistnevnte. I Languedoc-Roussillon, Italia, Spania, Sør-Amerika, USA, Sør-Afrika og Australia får man både endrueviner og blandinger i alle prisklasser.

Alene smaker Merlot gjerne av mørke bær og plommer, og er myk i munnen med moderat snerp og friskhet. Druen har et litt rufsete rykte, men på sitt beste, blandet med andre druer, gir den komplekse og flotte viner. Bordeaux, Sørvest-Frankrike, California, New Zealand og Margaret River i Australia er i teten på gode Merlot-blandinger.

Til mat: Merlotblandinger fra Bordeaux eller California passer til entrecôte, lam eller vilt. Endrueviner er som regel myke og lette nok til å drikkes uten mat.

Synonymer: Merlot Noir

 

Tempranillo

Fra Aftenposten.

Gracias, señor.

Kjære, norske befolkning. Vil du ta denne drue, som i Rioja står, til din favorittvin? Absolutt, har dere sagt. De søtlige fat- og vaniljearomaene sammen med kanel-aktig krydder har glidd ned. Men populariteten til Tempranillo-druen er i ferd med å endre karakter. Nå er det større fokus på frukt. Hvilken? Smaken kan være så ymse. Noen mener den har et jordbær-gen i seg, andre holder på plomme, noen foreslår morell. Andre igjen synes den har noen jordlige aromaer. Det kommer litt an på voksestedet, fatbruken og en rekke andre forhold. I Ribera del Duero er det mørkere bærsorter.

Fra Vinmonopolet.

Tempranillo – Spanias viktigste drue og hoveddruen i Rioja, Ribera del Duero og Navarra. En trend herfra de senere årene er ferske og fruktige viner uten fatlagring.

Viner av Tempranillo varierer i stil fra unge og fruktige med bærpreg til fatlagrede og utviklede med tydeligere krydder-, tobakk- og læraromaer. Vinene er relativt friske med alt fra snerpende til bløt munnfølelse.

De ferske og fruktige vinene smaker ofte av kirsebær, mørke bær, urter og blomster. De er middels fyldige, friske og med god snerp. Tradisjonell reserva og gran reserva lagres på fat og flaske før salg. Da får vinene mer krydret aroma og preg av tørket frukt, vanilje, nøtter og lær i tillegg til røde eller mørke bær. De virker litt fyldigere og snerper ofte mindre enn de unge, men er fortsatt friske.

Portugal er også viktig for Tempranillo. Der kalles den Tinta Roriz eller Aragones og blandes med andre druetyper til portvin og rødvin i Douro, Dâo og Alentejo. Argentina, California og til en viss grad i Australia, New Zealand og Sør-Frankrike dyrker også druen.

Til mat: Ung Tempranillo dominerer lite og passer derfor til lettere retter som kylling, pasta, spekemat og svinekoteletter. Fatpreget og utviklet vin passer godt til mer smaksrik and, lam og entreôte, men også umamipreget kinesisk mat og modne, faste oster.

Synonymer: Aragones, Cencibel, Tinta del País, Tinta Roriz, Tinto Fino, Ull de Llebre

 

Sangiovese

Fra Aftenposten.

Viva Italia!

Sangiovese har den typiske syrlig-søte bærstilen som preger mange italienske druetyper. Det er nettopp denne syrligheten som gjør at mange norske vindrikkere har holdt seg unna italienske rødviner. Men i våre dager er den koblet med en større bærsødme som har kirsebær og plommer som back-up. Er det mye frukt og konsentrasjon, tåler den også fatlagring og trearomaene som følger av den. Moderne Sangiovese-viner kan få helt mørke bæraromer også.

Fra Vinmonopolet.

Sangiovese gir fyldige, friske og matvennlige rødviner og er druen i chianti og brunello di montalcino fra Toscana.

Vinene kan være fra nesten svarte til lyserøde, noen er kompakte og tanninrike og likner bordeauxviner. Andre er lysere og lettere og minner mer om Pinot Noir. Aromaene minner ofte om moreller eller kirsebær, gjerne med nyanser av blomster, urter, lakris eller pinjekjerne. De dyreste vinene ligger på eikefat som gir vinen mer snerp og aromaer av vanilje, sjokolade, nøtter og treverk til. Såkalte supertoscanere er ofte en blanding av Sangiovese og Cabernet Sauvignon.

Italia er størst på Sangiovese og druen inngår i også i montepulciano d’abruzzo, montefalco rosso og rosso piceno. Korsika, Australia og California lager også god vin på Sangiovese, og disse er av og til tilgjengelige i Norge.

Til mat: Friskhet, god snerp og tydelige aromaer passer til smaksrike, friske eller fete retter, for eksempel lammestek, éntrecote, grillet kjøtt og tomatbaserte kjøttgryter.

Synonymer: Brunello, Prugnolo gentile, Niellucio (Korsika), Sangiovese Grosso, Sangiovese Piccolo

 

Nebbiolo

Fra Aftenposten.

Macho-druen.

Tåke heter rett og slett nebbia på italiensk. Og druen som vokser i Piemonte-området i nord, syd for byen Torino, har fått navnet etter de tåkebehengte, høstlige, skråningene som Piemonte-området er så fulle av. Dette er en av de litt sære druene som i ung alder fekter aggressivt med munnraspende garvesyrer som skjold og kanskje et hint av bringebær. Men som med årene utvikler tjære og bringebær og svisker. Den er hovedbestanddelen i Barolo og Barbaresco. Utviklingen i Piemonte går nå mer i en fruktdrevet retning hvor tanninene holdes i sjakk av tykkere, mer kraftig frukt som ofte går i plommeretning. En Nebbiolo - populært kalt "nebbe" av Barolo-elskerne - har stort utviklingspotensial ved lagring.

Fra Vinmonopolet.

Fra Vinmonopolet.

italiensk rødvinsdrue som i Piemonte står bak verdenskjente viner som Barolo, Barbaresco, Gattinara og Ghemme. Gir ganske lys farge, men mye snerp og konsentrert smak med mange nyanser, for eksempel aromaer som minner om fioler, høstløv, pinjekjerner, kamfer og krydder i tillegg til røde og mørke bær. Spesielt godt til vilt og skank. Kalles også Spanna (Nord-Piemonte) og Chiavennasca (Lombardia).

 

Pinot Noir

Fra Aftenposten.

Et nervøst tilfelle.

Hvis det finnes en rødvinsdrue med behov for nervesanatorium av og til, må det være Pinot Noir-druen. En sart skapning som stort sett bare trives i Bourgogne, Frankrike hvor smakene varierer fra nokså tynne jordbæraromaer gjennom kirsebær— og morelltoner. Enda mer typisk er bringebær. Og frukten skal kjennes "kjølig" og fast ut uten kokte aromaer. Fargen er tynn fordi skallet er tynt. Pinot Noir-viner har en silkete glatthet i munnen. Så skjer det saker og ting når Pinot Noir-druen modnes. Den drar på seg litt fedme. Og smakene er ikke lenger klare, røde bærfrukter. I stedet blir det underskog om høsten, sopp, råtnende vegetasjon, varme toner av rått, velhengt kjøtt. Bare si viltvin inni deg. Selvsagt er dette som skapt for vilt.

Fra Vinmonopolet.

Pinot Noir roper ikke til deg med et vell av aromaer, du må jobbe litt for å finne dem. De gode vinene kombinerer, til tross for den unnselige og bleke fargen, kraft med eleganse.

Pinot Noir er en litt vrien type verken kan ha det for kaldt eller for varmt, og den krever mye arbeid i vinmarken for å modnes godt. Men når man lykkes blir vinene svært gode, ja. mange vil si verdens beste. De gode er leskende i munnen med høy friskhet og en rekke nyanserte og delikate aromaer. Ofte kan aromaene minne om blomster, bringebær og krydder. Noen snerper ganske kraftig, andre er mykere i munnen. Mislykkede versjoner er skrinne og tråe, med lite fruktighet.

Før var Burgund best på Pinot Noir. Nå kan du få svært gode viner fra blant annet California, Oregon, Tyskland, Australia og New Zealand som reelt utfordrer både kvaliteten og stilen fra Burgund, men ofte til en hyggeligere pris.

Til mat: Når vinene er friske og snerper fint er de svært matvennlige og passer til blant annet fransk entrecôte, italiensk salami, norsk torsk eller kinesisk peking-and.

Synonymer: Spätburgunder, Blauburgunder, Pinot Nero, Klävner, Savagnin Noir

Syrah

Fra Aftenposten.

Hipp hurra.

I Rhône-dalen er en ung Syrah-vin full av vitalitet, mørke bærslag som bjørnebær og blåbær, overdrysset av et lag pepper-tanniner. Den vil ofte være tilkneppet, og ganske slank i munnen med rivende garvesyrer. Når den eldes i flasken, drar den på seg vekt og fylde og utvikler seg i retning av gamle Bordeauxviner, men ofte med enda mer stall og varmt kjøtt og vilt. Dette er virkelig bra viltvins-druer. I Australia starter druen opp sitt liv på flaske med en fyldigere og mer kjøttfull stil. Så går den gjerne over i bark og søtlig eukalyptus og mint og med en frukt som minner mer om plommer. Men stilartene varierer innad i Australia. Eksempelvis vil vinene fra Victoria være mer like sine franske brødre ved at de har mer spenstig, kjølig frukt og peppertoner. Mens vinene fra Barossa kjører på med lær og sjokolade.

Fra Vinmonopolet.

Syrah knyttes til Nord-Rhône og Frankrike. Klimaet bidrar til at vinene smaker av mørke fjellbær, pepper, urter, salt lakris og blomster, er friske og med tydelig snerp. Shiraz vokser gjerne i et varmere klima og aromaene i vinen minner mer om sjokolade, bjørnebær, søt lakris og sviske og virker mykere i munnen. Begge gir fyldige viner med mye smak. Mer kostbare versjoner har ofte tydelig preg av fat.

Du finner Shiraz på etiketter fra Australia, Sør-Afrika, California og andre varme steder utenfor Europa. Unntakene er produsenter som lager vin i en mer ”europeisk” stil fra kjølige underområder som Yarra Valley i Australia, Hawke’s Bay på New Zealand, Santa Cruz i California eller Salta i Argentina. De skriver som regel Syrah på etiketten.

Druen blandes ofte med Grenache, Mourvèdre eller Carignan i Sør-Afrika og Sør-Frankrike og Cabernet Sauvignon i Australia.

Til mat: Viner med mye smak og god friskhet passer til rustikke kjøttgryter eller til smaksrikt vilt, lam eller entrecôte av okse, gjerne med kraftig tilbehør. Halvfaste oster som comté eller gryère er også mat for Syrah.

Synonymer: Shiraz, Sérine, Marsanne Noir